Hjemmelaget hundemat: trygt og balansert

Derfor er balanse vanskeligere enn det ser ut

Mange begynner med hjemmelaget mat fordi de vil ha full kontroll på hva hunden spiser, og det er en god tanke. Utfordringen er at et komplett fôr skal dekke svært mange næringsstoffer samtidig, ikke bare kalorier og protein. Et ferdig tørrfôr eller vått fôr av god kvalitet er satt sammen for å treffe hundens behov ned til de enkelte vitaminene og mineralene, mens en hjemmelaget rett fort blir ensidig uten at du merker det. Hunden kan se helt frisk ut i uker og måneder selv om noe mangler. Problemer som skyldes ubalanse kommer gjerne gradvis, og når de først viser seg, er de allerede blitt et helseproblem. Poenget er ikke å skremme deg fra å lage mat selv, men å være ærlig om at en tallerken som ser sunn ut for et menneske, ikke automatisk er et fullverdig hundemåltid.

En grov fordeling som utgangspunkt

Som en enkel ramme kan et hjemmelaget måltid ta utgangspunkt i omtrent 40 prosent mager proteinkilde, for eksempel kylling, kalkun, magert storfe eller fisk, rundt 30 prosent karbohydrat som godt kokt ris eller potet, cirka 20 prosent grønnsaker og omkring 10 prosent sunt fett. Dette gir en pekepinn på hvordan du kan sette sammen selve tallerkenen, men det er viktig å forstå hva denne fordelingen ikke er. Den er et utgangspunkt for fylde og smak, ikke en garanti for balanse. Riktig andel varierer med hundens alder, vekt, aktivitetsnivå og helse, og en aktiv unghund trenger noe helt annet enn en eldre sofahund. Bruk fordelingen som en start, ikke som en fasit, og bygg videre på den med råd fra fagfolk.

Vitaminer og mineraler, særlig kalsium

Det som oftest svikter i hjemmelaget hundemat er ikke protein eller kalorier, men vitaminer og mineraler. Aller viktigst er kalsium. En diett basert på kjøtt og ris inneholder mye fosfor og svært lite kalsium, og da blir forholdet mellom de to helt feil. Over tid kan det gå ut over skjelettet, fordi kroppen henter kalsium fra beina når maten ikke gir nok. Derfor må kalsium tilsettes bevisst, for eksempel som et tilskudd eller finmalt eggeskall i riktig mengde, og gjerne slik at forholdet mellom kalsium og fosfor havner rundt 1,2 til 1,4 deler kalsium per del fosfor. Også vitamin D, jod, sink, kobber og fettsyrer må ofte tilføres. Nettopp fordi mengdene skal være presise, og fordi både for lite og for mye kan være skadelig, bør tilskuddene komme fra en oppskrift som er regnet ut, ikke gjettet på.

Trygge og utrygge ingredienser

Mange vanlige matvarer er helt trygge for hund i passe mengder, som kokt magert kjøtt, fisk uten bein, ris, kokt potet, gulrot og enkelte andre grønnsaker. Andre ingredienser er direkte farlige og skal aldri i skåla. Det gjelder blant annet løk, hvitløk og resten av allium-familien, sjokolade, druer og rosiner, macadamianøtter, avokado, alkohol og søtningsstoffet xylitol, som ofte står oppført som E967 eller birkesukker. Kokte bein er også risikabelt fordi de kan splintre. Er du usikker på en enkelt matvare, slå den opp i matvaresjekken før du serverer den, i stedet for å stole på hukommelsen. Skulle hunden få i seg noe av det farlige, kontakt veterinær eller Giftinformasjonen på 22 59 13 00 med en gang, og vent ikke på at symptomer skal dukke opp.

Valper i vekst er mest sårbare

Konsekvensene av langvarig ubalanse rammer hardest hos valper og unghunder som fortsatt vokser. Skjelettet bygges opp i denne perioden, og feil mengde kalsium, enten for lite eller for mye, kan gi varige skjelett- og leddproblemer som ikke lar seg reparere senere. Store og hurtigvoksende raser er ekstra utsatt, fordi de legger på seg mye på kort tid. For valper er marginene rett og slett mindre, og en hjemmelaget diett som ikke er nøye beregnet, kan gjøre skade før du rekker å oppdage det. Derfor er hjemmelaget mat til valper noe du bare bør gi etter en oppskrift som er satt sammen for nettopp valp, helst i samråd med veterinær som følger vekten og utviklingen underveis. For voksne, friske hunder er marginene større, men prinsippet er det samme.

Bruk oppskrifter fra fagfolk, ikke tilfeldige nettoppskrifter

Den enkleste måten å unngå de vanligste fallgruvene på er å bruke en oppskrift som er satt sammen av en veterinær eller en dyreernæringsfysiolog. En fagperson kan regne ut mengdene ut fra din hunds vekt, alder og behov, og fortelle deg nøyaktig hvilke tilskudd som skal med og i hvilke doser. Tilfeldige oppskrifter fra nettet eller sosiale medier er sjelden balansert, mangler ofte tilskudd helt, og er nesten aldri tilpasset akkurat din hund. En oppskrift som passer for én hund, passer ikke nødvendigvis for en annen. Har hunden en sykdom, allergi eller spesielle behov, blir det enda viktigere å få hjelp, fordi maten da kan være en del av behandlingen. Å betale for en fagperson én gang er billig sammenlignet med å reparere skader etter en diett som skled skjevt over tid.

Energibehovet gjelder fortsatt, bruk kalkulatoren

Selv en perfekt balansert oppskrift må gis i riktig mengde. Gir du for mye, legger hunden på seg, og gir du for lite, går den ned i vekt og kan mangle energi. Hjemmelaget mat inneholder ofte mye vann, så porsjonene i vekt blir gjerne større enn du er vant til fra tørrfôr, og det gjør det lett å bomme på kaloriene. Regn derfor ut hundens energibehov med kalkulatoren, slik at du vet hvor mye mat hunden faktisk trenger per dag ut fra vekt, alder og aktivitet. Følg med på vekt og hold jevnlig, og juster mengden opp eller ned etter hvordan hunden utvikler seg. Balanse handler både om hva som er i maten og hvor mye av den hunden får.

Regn ut riktig fôrmengde

Når kostholdet er på plass, sjekk at mengden stemmer. Fôrkalkulatoren regner ut hvor mye hunden eller katten din trenger per dag, og mat-sjekken viser hva som er trygt å gi.

Ofte stilte spørsmål