Kort svar: Denne ordlisten forklarer begrepene du møter på fôrposen og i fôringsråd, fra kalorier og omsettelig energi til kroppsscore og de store ernæringsstandardene. Klikk deg videre til kalkulatoren når du vil regne ut mengden for hund eller katt.
kalori (kcal)
En kilokalori (kcal) er en enhet for energi og forteller hvor mye energi kroppen kan hente ut av fôret. På fôrpakninger og i denne kalkulatoren oppgis energi vanligvis i kcal, ofte per 100 gram. Én kcal tilsvarer 4,184 kJ, så du kan regne om mellom enhetene ved behov. Fordi hund og katt har ulikt energibehov, er kcal grunnlaget for å beregne riktig fôrmengde.
kilojoule (kJ)
Kilojoule (kJ) er den offisielle SI-enheten for energi og brukes ofte på europeiske fôrpakninger, ved siden av eller i stedet for kcal. Sammenhengen er fast: 1 kcal er 4,184 kJ, altså er 1000 kJ omtrent 239 kcal. Når en pakning bare oppgir kJ, kan du dele på 4,184 for å finne kcal. Det gjør det enklere å sammenligne fôr og bruke tallene i en fôrberegning.
omsettelig energi (ME)
Omsettelig energi (ME, på engelsk metabolizable energy) er den delen av energien i fôret som dyret faktisk kan ta opp og bruke, etter at tap i avføring og urin er trukket fra. Det er denne verdien som er relevant for fôring, og kcal-tallet på pakningen er som regel oppgitt som ME. To fôr med samme vekt kan ha ulik ME fordi mengden protein, fett og karbohydrat varierer. Derfor bør du alltid regne ut fôrmengde fra energien, ikke bare fra vekten.
hvilebehov (RER)
Hvilebehov (RER, resting energy requirement) er energien et dyr trenger i ro for å opprettholde grunnleggende kroppsfunksjoner. Den vanlige formelen er 70 ganger kroppsvekten i kilo opphøyd i 0,75, altså RER lik 70 × kg^0,75. RER er utgangspunktet for videre beregning og ganges opp med en faktor for å komme fram til det daglige energibehovet. Formelen passer bredt for både hund og katt, men individuelle forskjeller finnes.
energibehov (MER)
Daglig energibehov (MER, maintenance energy requirement) er hvor mye energi et dyr trenger gjennom et helt døgn, inkludert aktivitet og ikke bare hvile. Det beregnes ved å gange hvilebehovet (RER) med en fôringsfaktor som gjenspeiler alder, aktivitetsnivå og om dyret er kastrert, drektig eller diende. MER oppgis i kcal per dag og er tallet du deler på fôrets energitetthet for å finne riktig mengde. Behovet kan variere over tid, så det bør justeres etter dyrets hold og vekt.
energitetthet
Energitetthet forteller hvor mye energi et fôr inneholder per mengde, vanligvis oppgitt som kcal per 100 gram eller per kilo. Tørrfôr har som regel høy energitetthet, mens våtfôr inneholder mye vann og dermed færre kcal per gram. Jo høyere energitetthet, desto mindre fôr trengs for å dekke samme energibehov. Denne verdien er nøkkelen til å regne om fra kcal-behov til gram fôr per dag.
komplett fôr
Et komplett fôr, også kalt fullfôr, er satt sammen slik at det alene dekker dyrets behov for energi og næringsstoffer i et gitt livsstadium. Slikt fôr kan gis som eneste fôrkilde uten at dyret mangler viktige vitaminer eller mineraler. På pakningen står det gjerne fullfôr eller complete, ofte med angivelse av om det passer for valp, voksen eller senior. Det egner seg godt som grunnlag i en fôrberegning fordi mengden kan styres etter energiinnholdet.
komplementærfôr
Komplementærfôr, også kalt tilskuddsfôr, er fôr som ikke er ment å dekke hele behovet alene, men å utfylle et annet fôr. Godbiter, kjøttstrimler, enkelte våtfôr og tilskudd hører ofte til i denne kategorien. Gis det som eneste fôr over tid, kan dyret få for lite eller for mye av enkelte næringsstoffer. Les alltid pakningen for å se om et produkt er fullfôr eller komplementærfôr før du baserer fôringen på det.
tørrfôr
Tørrfôr er fôr med lavt vanninnhold, vanligvis rundt 8 til 10 prosent, formet som tørre biter eller kroketter. Det har høy energitetthet, er enkelt å porsjonere og lagre, og holder seg lenge etter åpning. Fordi tørrfôr inneholder lite vann, er det ekstra viktig at dyret alltid har tilgang på friskt drikkevann. Mengden styres enkelt etter kcal per 100 gram som står på pakningen.
våtfôr
Våtfôr har høyt vanninnhold, ofte rundt 70 til 80 prosent, og selges gjerne i bokser, poser eller brett. Det har lavere energitetthet enn tørrfôr, så det trengs flere gram for å dekke samme energibehov. Mange dyr liker konsistensen og lukten godt, og vanninnholdet bidrar til væskeinntaket. Sjekk om produktet er fullfôr eller komplementærfôr, siden begge deler finnes som våtfôr.
råfôr (BARF)
Råfôr, ofte kalt BARF (biologically appropriate raw food), er ubehandlet fôr basert på rått kjøtt, innmat, bein og gjerne litt grønnsaker. Det må settes sammen gjennomtenkt for å bli ernæringsmessig komplett, og krever kunnskap om balansen mellom næringsstoffer. God håndtering og hygiene er viktig for å redusere risiko for bakterier, både for dyr og mennesker. Energiinnholdet varierer mye etter oppskrift, og det kan være nyttig å rådføre seg med veterinær eller annen fagperson ved planlegging.
ekstrudert fôr
Ekstrudert fôr lages ved at ingrediensene varmes opp under trykk og presses gjennom en dyse, før bitene tørkes. Prosessen gir de luftige, faste krokettene som er vanligst i tørrfôr, og bidrar til lang holdbarhet. Den høye temperaturen gjør stivelse lettere å fordøye, mens enkelte varmefølsomme næringsstoffer derfor tilsettes etter prosessen. De fleste tørrfôr på markedet er ekstruderte.
kaldpresset fôr
Kaldpresset fôr lages ved at ingrediensene presses sammen ved lavere temperatur enn ved ekstrudering. Bitene blir gjerne tettere og smuldrer lettere, og noen mener den skånsomme prosessen bevarer flere næringsstoffer, selv om dokumentasjonen varierer. Kaldpresset fôr kan oppføre seg annerledes i magen enn ekstrudert fôr, blant annet ved at det ikke sveller på samme måte. Energitettheten står på pakningen og brukes på samme måte i beregningen.
fôringsfaktor
Fôringsfaktoren er tallet hvilebehovet (RER) ganges med for å finne det daglige energibehovet (MER). Den gjenspeiler forhold som aktivitetsnivå, alder, kastrering, drektighet og om dyret skal gå ned eller opp i vekt. En inaktiv, kastrert hund kan ligge lavt, mens en aktiv eller diende hund ligger høyere. Riktig valgt faktor er avgjørende for at fôrmengden verken blir for stor eller for liten, og bør justeres etter dyrets hold over tid.
protein
Protein består av aminosyrer og er selve byggematerialet i kroppen. Det bygger og vedlikeholder muskler, organer, pels og immunforsvar, og innholdet oppgis vanligvis i prosent av fôret. Katt er obligat kjøtteter og har et høyere proteinbehov enn hund. Kvaliteten på proteinet betyr like mye som mengden.
fett
Fett er det mest energirike næringsstoffet og gir omtrent dobbelt så mange kalorier per gram som protein og karbohydrat. Det leverer essensielle fettsyrer og hjelper kroppen å ta opp fettløselige vitaminer. Fett påvirker også smakelighet og pelskvalitet. For mye fett kan føre til overvekt.
karbohydrat
Karbohydrat gir rask energi og kommer fra korn, poteter og grønnsaker. Det er ikke et livsnødvendig næringsstoff for hund og katt på samme måte som protein og fett, men det er en vanlig energikilde i tørrfôr. Fiber er en type karbohydrat. Innholdet oppgis sjelden direkte på pakken, men kan regnes ut.
fiber
Fiber er ufordøyelige karbohydrater som støtter tarmfunksjon og fast avføring. Det kan regulere fordøyelsen og bidra til metthetsfølelse, noe som er nyttig i vektfôr. På deklarasjonen står det ofte oppført som råfiber. Både for lite og for mye kan påvirke fordøyelsen.
aske
Aske, ofte kalt råaske, er mineralinnholdet som blir igjen når fôret forbrennes i laboratorium. Det sier noe om mengden mineraler som kalsium, fosfor og magnesium. Aske er ikke et tilsetningsstoff, men en analyseverdi. I tørrfôr ligger den vanligvis mellom 5 og 8 prosent.
analytiske bestanddeler
Analytiske bestanddeler er den lovpålagte næringsdeklarasjonen du finner på fôrpakken. Den oppgir typisk råprotein, råfett, råfiber og råaske, og noen ganger fuktighet. Verdiene lar deg sammenligne ulike fôr. Husk at vått fôr og tørrfôr har svært ulikt vanninnhold, så sammenligningen bør gjøres på tørrstoff.
taurin
Taurin er en aminosyre som katt ikke lager i tilstrekkelig mengde selv og derfor må få gjennom kosten. Mangel kan gi alvorlig hjertesykdom og synsproblemer hos katt, så kattefôr må tilsettes taurin. Hund lager vanligvis nok selv, men enkelte raser og dietter kan ha behov for tilskudd. Ved usikkerhet bør du rådføre deg med veterinær.
kalsium og fosfor
Kalsium og fosfor er mineraler som bygger skjelett og tenner. Forholdet mellom dem er viktig, særlig for valper av store raser i vekst. Både for mye og for lite kan skade skjelettutviklingen. Et komplett fôr er allerede balansert, så unngå å tilsette ekstra uten veterinærråd.
kroppsscore (BCS)
Kroppsscore, eller Body Condition Score, er en metode for å vurdere om dyret er for tynt, ideelt eller for tykt ved å se og kjenne. Skalaen går vanligvis fra 1 til 9, der 4 til 5 regnes som ideelt. Du kjenner etter ribben, midje og buklinje. Metoden er mer treffsikker enn vekt alene, fordi den tar hensyn til kroppsbygningen.
ideell vekt
Ideell vekt er vekten der dyret har en sunn kroppsfasong, som ikke alltid er det samme som dagens vekt. Ved overvekt bør fôrmengden ofte beregnes ut fra ideell vekt i stedet for faktisk vekt. Den brukes gjerne sammen med kroppsscore. Veterinær kan hjelpe deg å fastsette et realistisk mål.
livsfase
Livsfase beskriver hvor i livet dyret befinner seg, for eksempel valp eller kattunge, voksen, senior eller drektig og diende. Næringsbehovet endrer seg med livsfasen, blant annet for energi, protein og mineraler. Fôr merkes ofte for en bestemt livsfase. Velg et fôr som passer alder og status.
FEDIAF
FEDIAF er den europeiske bransjeorganisasjonen for kjæledyrfôr. De gir ut ernæringsretningslinjer som mange europeiske produsenter følger. Retningslinjene bygger på forskning og setter både nedre og øvre grenser for næringsstoffer. Et fôr som følger FEDIAF regnes som komplett og balansert.
AAFCO
AAFCO er en amerikansk organisasjon som fastsetter standarder for dyrefôr i USA. De definerer næringsprofiler for komplett fôr til ulike livsfaser. Rollen tilsvarer den FEDIAF har i Europa. Du ser ofte uttalelser fra AAFCO på importert fôr.
NRC
NRC, National Research Council, gir ut vitenskapelige grunnlagsdata om næringsbehovet hos dyr. Dette danner det faglige fundamentet som FEDIAF og AAFCO bygger sine praktiske standarder på. Materialet retter seg mer mot forskere enn mot forbrukere. Tallene fungerer som referanse for minimumsbehov.
WSAVA
WSAVA er den globale veterinærforeningen for smådyr. De har utarbeidet anbefalinger for hvordan man vurderer fôrkvalitet og fôrprodusenter. Blant rådene er å velge produsenter med ernæringsfaglig kompetanse og god kvalitetskontroll. Anbefalingene er ment som beslutningsstøtte, ikke som en merkeordning.
tiprosentregelen for godbiter
Tiprosentregelen sier at godbiter og snacks bør utgjøre maks 10 prosent av det daglige energiinntaket. De resterende minst 90 prosentene bør komme fra et komplett og balansert fôr. Regelen hindrer at godbiter fortrenger viktig næring og bidrar til overvekt. Husk å trekke godbitene fra i dagsrasjonen.
RER
RER, Resting Energy Requirement, er energien dyret bruker i hvile. Den beregnes med formelen 70 ganger kroppsvekt i kilo opphøyd i 0,75. RER er utgangspunktet for å finne det daglige energibehovet, som justeres videre med faktorer for aktivitet, livsfase og om dyret er kastrert. Den er grunnmuren i all fôrberegning.
kcal og kJ
Kcal (kilokalorier) og kJ (kilojoule) er to enheter for energi i fôr. 1 kcal tilsvarer 4,184 kJ. Norske og europeiske pakker oppgir ofte energi i kJ, mens fôrberegning gjerne bruker kcal. Du regner om ved å gange antall kcal med 4,184 for å få kJ.
Vil du regne ut fôrmengde?
Nå som begrepene sitter, kan du bruke verktøyene våre. Legg inn kaloriene fra posen, se guiden om kJ og kcal, eller sammenlign to fôr side om side.
Fôrmengde etter fôrmerke
Velg merket du bruker, så er kaloriene fylt inn på forhånd.
Kilder
- National Research Council (NRC). Nutrient Requirements of Dogs and Cats. The National Academies Press, 2006.
- FEDIAF. Nutritional Guidelines for Complete and Complementary Pet Food for Cats and Dogs. Oppdatert utgave 2024.
- WSAVA Global Nutrition Committee. Global Nutrition Guidelines og skjema for kroppsscore (Body Condition Score) for hund og katt.